35. Og Saul bygde et alter for Herren. Det var det første alter han bygde for Herren.
36. Deretter sa Saul: La oss dra nedover og sette etter filistrene nå i natt, og plyndre dem til morgenen lyser fram. La ikke en eneste mann blant dem bli i live. De svarte: Gjør som du synes! Da sa presten: La oss tre fram for Gud!
37. Og Saul spurte Gud: Skal jeg dra nedover og sette etter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
38. Da sa Saul: Kom fram, alle høvdinger blant folket, så dere kan få vite og se hvordan det har seg med den synden som er begått i dag!
39. For så sant Herren lever, han som frelser Israel, om så skylden er hos sønnen min Jonatan, skal han sannelig dø! Men ingen av hele folket svarte ham.
40. Så sa han til hele Israel: Stå dere på den ene siden, så skal jeg og Jonatan, sønnen min, stå på den andre siden. Folket svarte Saul: Gjør som du synes!
41. Da sa Saul til Herren, Israels Gud: La sannheten komme fram! Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri.
42. Så sa Saul: Kast lodd mellom meg og sønnen min Jonatan! Og loddet falt på Jonatan.
43. Da sa Saul til Jonatan: Si meg hva du har gjort! Jonatan fortalte ham det og sa: Jeg tok litt honning på enden av staven jeg hadde i hånden min, og smakte på den. Her står jeg, jeg må dø.
44. Da sa Saul: Gud la det gå meg ille både nå og siden om du ikke skal dø, Jonatan!
45. Men folket sa til Saul: Skulle Jonatan dø, han som har vunnet denne store seieren for Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, skal det ikke falle et hår av hodet hans til jorden. For med Guds hjelp har han gjort sin gjerning i dag. Slik fridde folket Jonatan fra døden.
46. Men Saul holdt opp med å forfølge filistrene og dro hjem. Og filistrene dro tilbake til sitt land.
47. Da Saul hadde tatt kongedømmet over Israel, førte han krig mot alle fiendene sine rundt om: mot Moab og mot Ammons barn og mot Edom og mot kongene i Soba og mot filistrene. Overalt hvor han vendte seg hen, seiret han.