1. I ett år hadde Saul den gang vært konge. Da han hadde vært konge over Israel i to år,
2. valgte han seg tre tusen mann av Israel. Av dem var to tusen med Saul i Mikmas og i Betel-fjellene, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket lot han fare hjem hver til sitt telt.
3. Og Jonatan slo filistrenes vaktposter i Geba. Dette fikk filistrene høre. Men Saul lot hornet lyde rundt omkring i hele landet og sa: Hebreerne skal høre om det!
4. Og hele Israel fikk høre meldingen om at Saul hadde slått filistrenes vaktposter, og likeså at filistrene hadde lagt Israel for hat. Og folket ble kalt sammen for å følge Saul til Gilgal.
5. Filistrene samlet seg for å føre krig mot Israel: Tretti tusen vogner, seks tusen hestfolk, og fotfolk så mange som sanden ved havets bredd. De dro opp og slo leir ved Mikmas øst for Bet-Aven.
6. Da Israels menn så at de var i fare fordi folket ble hardt angrepet, gjemte de seg i huler og hellere og fjellkløfter og kjellere og brønner.
7. Noen av hebreerne gikk over Jordan til Gads og Gileads land. Men Saul var ennå i Gilgal, og hele folket fulgte ham skjelvende.
8. Han ventet sju dager - til den tiden Samuel hadde fastsatt. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket spredte seg og forlot Saul.
9. Da sa Saul: Kom hit til meg med brennofferet og fredsofferet! Og så ofret han brennofferet.
10. Men da Saul var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Og Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11. Da sa Samuel: Hva har du gjort? Saul svarte: Jeg så at folket begynte å spre seg og forlate meg. Du kom ikke til den fastsatte tiden, og filistrene samlet seg ved Mikmas.
12. Så tenkte jeg: Nå drar filistrene ned mot meg til Gilgal, og jeg har ennå ikke bønnfalt Herren. Da tok jeg mot til meg og ofret brennofferet.