9. Da nå Saul vendte seg og gikk fra Samuel, da ga Gud ham et annet hjerte. Og samme dag gikk alle disse tegnene i oppfyllelse.
10. Da de kom til Gibea, kom en flokk profeter mot ham. Da kom Guds Ånd over ham, og han profeterte midt iblant dem.
11. Da alle de som kjente ham fra før, så at han profeterte sammen med profetene, da sa folket til hverandre: Hva er det som har hendt med Kis’ sønn? Er også Saul blant profetene?
12. Og en mann der fra stedet svarte og sa: Hvem er da far til disse? Derfor er det blitt et ordspråk: Er også Saul blant profetene?
13. Da han hadde holdt opp med å profetere, kom han til offerhaugen.
14. Sauls onkel sa til ham og tjenestegutten hans: Hvor har dere vært? Han svarte: Vi har vært ute og lett etter eselhoppene, og da vi ikke så noe til dem, gikk vi til Samuel.
15. Da sa Sauls onkel: Kjære, fortell meg hva Samuel sa til dere!
16. Saul svarte sin onkel: Han fortalte oss at eselhoppene var funnet. Men det som Samuel hadde sagt om kongedømmet, fortalte han ham ikke.
17. Så kalte Samuel folket sammen til Herren, til Mispa.
18. Og han sa til Israels barn: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt og fridde dere ut fra egypterne og fra alle de rikene som undertrykte dere.
19. Men nå har dere forkastet deres Gud, han som frelste dere ut av alle deres ulykker og trengsler, og sagt til ham: Nei, en konge skal du sette over oss! - Så still dere nå fram for Herrens åsyn etter deres stammer og ætter.
20. Så lot Samuel alle Israels stammer gå fram, og loddet falt på Benjamins stamme.
21. Så lot han Benjamins stamme gå fram etter sine ætter, og loddet falt på Matris ætt. Deretter falt loddet på Saul, Kis’ sønn. Og de lette etter ham, men kunne ikke finne ham.
22. Da spurte de igjen Herren: Er mannen kommet hit? Herren svarte: Se, han holder seg skjult ved forsyningene.
23. Da sprang de dit og hentet ham, og han gikk fram midt iblant folket. Han var et hode høyere enn alt folket.