1. Da nå menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre,
2. da så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg koner, hvem de hadde lyst til.
3. Da sa Herren: Min Ånd skal ikke til evig tid gå i rette med menneskene. I sin villfarelse er de kjød, og deres dager skal være hundre og tjue år.
4. Kjempene var på jorden i de dager. Og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, som fødte dem barn. Dette er de mektige menn i gammel tid, de navngjetne.
5. Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i hjertene deres var onde hele dagen lang.
6. Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.