16. Dan skal dømme sitt folk, han som de andre Israels stammer.
17. Dan skal være en slange på veien, en giftig orm på stien, som biter hesten i hælene så rytteren faller bakover.
18. Etter din frelse bier jeg, Herre!
19. Gad - en fiendeflokk hugger seg inn på ham, men han hugger dem i hælene.
20. Asjer - hans brød skal bli rikelig, kongelige retter har han å gi.
21. Naftali er en hind som er sluppet fri. Fagre er hans ord.
22. Et skudd av et fruktbart tre er Josef, et ungt frukttre ved kilden, greinene skyter over muren.
23. De egger ham og skyter på ham, de forfølger ham - bueskytterne!
24. Men fast og sterk er hans bue, hans hender og armer er raske - styrket ved hans hender som er Jakobs Veldige, av ham som er hyrden, Israels Klippe.
25. Din fars Gud, han skal hjelpe deg. Den Allmektige skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede, med velsignelser av bryst og morsliv.
26. Din fars velsignelser stiger høyt opp over mine forfedres velsignelser, de når opp til de evige høyders grense. De skal komme over Josefs hode, på kronen av hans hode, han som er fyrste blant sine brødre.
27. Benjamin er en glupende ulv. Om morgenen eter han opp rov, om kvelden deler han ut hærfang.
28. Alle disse er Israels stammer, tolv i tallet. Slik var det deres far talte til dem. Han velsignet dem. Hver av dem velsignet han med den velsignelse som tilkom ham.