3. Da sa farao til hans brødre: Hva er deres levevei? Og de sa til farao: Dine tjenere driver med feavl, vi som våre fedre.
4. Og de sa til farao: Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for dine tjenere fant ikke beite for buskapen fordi det er hard hungersnød i Kana’ans land. Så vil vi be om at dine tjenere må få bo i landet Gosen!
5. Farao sa til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.
6. Hele Egypt ligger åpent for deg. La din far og dine brødre bo i den beste del av landet, la dem bo i Gosen. Og dersom du vet at det er dyktige menn blant dem, så sett dem til oppsynsmenn over min buskap!
7. Josef førte inn Jakob, sin far, og fremstilte ham for farao. Og Jakob velsignet farao.
8. Farao spurte Jakob: Hvor mange er dine leveår?
9. Jakob svarte farao: Mine utlendighetsår er hundre og tretti. Få og onde har mine leveårs dager vært. De har ikke nådd mine fedres leveår i deres utlendighet.
10. Jakob velsignet farao, og så gikk han ut fra farao.
11. Josef lot sin far og sine brødre bosette seg og ga dem eiendom i Egypt - i den beste del av landet, i landet Ra’amses, slik farao hadde pålagt ham.
12. Og Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød i forhold til barnas antall.
13. Nå fantes det ikke brød i hele landet. Hungersnøden var svært hard, og Egypt og Kana'an var utmattet av sult.
14. Josef samlet alle de pengene som fantes i Egypt og Kana’an. Han fikk dem for kornet de kjøpte, og Josef la opp pengene i faraos hus.
15. Men da det var slutt på pengene i Egypt og i Kana’an, da kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø for dine øyne? Vi har ikke flere penger.
16. Da sa Josef: Kom hit med buskapen deres! Så vil jeg gi dere brød for buskapen deres hvis dere ikke har flere penger.
17. Så kom de til Josef med buskapen sin, og Josef ga dem brød for hestene og for småfeet og storfeet, og for eslene. Han holdt dem med brød dette året for buskapen deres.