7. Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, og for å holde dere i live så det ble en stor frelse.
8. Så er det da ikke dere som har sendt meg hit, men Gud. Han har satt meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til å styre hele landet Egypt.
9. Skynd dere nå og dra hjem til min far og si til ham: Dette sier din sønn Josef: Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, dryg ikke!
10. Du skal få bo i landet Gosen og være nær meg, både du og dine barn og dine barnebarn, med ditt småfe og storfe og alt det du har.
11. Og jeg skal sørge for deg der - for ennå kommer det fem hungersår - for at du ikke skal lide nød, verken du eller ditt hus eller noen av dine.
12. Nå ser både dere og min bror Benjamin med egne øyne at det er jeg som taler med dere.
13. Fortell da min far om den ærefulle stilling jeg har her i Egypt, og om alt dere har sett. Og skynd dere å føre min far hit ned!
14. Så falt han sin bror Benjamin om halsen og gråt, og Benjamin gråt i armene hans.
15. Han kysset alle brødrene sine og gråt, bøyd over dem. Og siden talte brødrene hans med ham.
16. Det ble fortalt i faraos hus: Josefs brødre er kommet! Dette syntes både farao og hans tjenere godt om.
17. Og farao sa til Josef: Si til dine brødre: Slik skal dere gjøre: Less på dyrene deres, og dra hjem til Kana’ans land.
18. Ta så deres far og alle familiene, og kom til meg. Jeg vil gi dere det beste i landet Egypt, dere skal få ete av det feteste i landet!
19. Dette byr jeg deg nå å si til dem: Slik skal dere gjøre: Ta med vogner fra Egypt for deres barn og koner! Hent så deres far og kom hit!
20. Se ikke med bekymring på den eiendom dere forlater, for det beste i hele Egypt skal være deres.
21. Og Israels sønner gjorde så. Josef ga dem vogner, som farao hadde befalt, og ga dem niste med på veien.