5. Er ikke dette det begeret som herren min drikker av og som han spår i? Dette var dårlig gjort av dere!
6. Og han innhentet dem og sa dette til dem.
7. De sa da til ham: Hvorfor taler min herre så? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
8. Se, de pengene som vi fant øverst i sekkene våre, hadde vi med oss tilbake til deg fra Kana’ans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9. Den av tjenerne dine som det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres treller.
10. Han sa: Nå vel, la det være som dere sier! Den det blir funnet hos, skal være trellen min. Men dere andre skal være uten skyld.
11. Så skyndte de seg og løftet sekkene ned på jorden og åpnet hver sin sekk.
12. Han undersøkte sekkene, han begynte hos den eldste og sluttet hos den yngste. Og begeret ble funnet i Benjamins sekk.
13. Da flerret de klærne sine. De lesste på hver sitt esel og vendte tilbake til byen.
14. Da Juda og brødrene hans kom inn i Josefs hus, var han ennå der. Og de kastet seg til jorden for ham.
15. Josef sa til dem: Hva er det for noe dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som jeg kan spå?
16. Og Juda sa: Hva skal vi svare, herre? Hva skal vi si, og hvordan skal vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres treller, både vi og han som begeret ble funnet hos.
17. Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre slikt! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal være trellen min. Men dere andre kan dra hjem til deres far i fred.
18. Da gikk Juda fram til ham og sa: Hør meg, herre! Jeg ber deg, la din tjener få tale et ord for min herres ører, og bli ikke vred på din tjener! Du er jo som farao selv.
19. Min herre spurte sine tjenere: Har dere far eller en bror?
20. Da sa vi til min herre: Vi har en gammel far, og han har en ung sønn som er født i hans alderdom. Hans bror er død. Han er alene igjen etter sin mor, og hans far er så glad i ham.
21. Du sa til dine tjenere: Før ham hit til meg så jeg får se ham med egne øyne!