16. Og Juda sa: Hva skal vi svare, herre? Hva skal vi si, og hvordan skal vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres treller, både vi og han som begeret ble funnet hos.
17. Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre slikt! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal være trellen min. Men dere andre kan dra hjem til deres far i fred.
18. Da gikk Juda fram til ham og sa: Hør meg, herre! Jeg ber deg, la din tjener få tale et ord for min herres ører, og bli ikke vred på din tjener! Du er jo som farao selv.
19. Min herre spurte sine tjenere: Har dere far eller en bror?
20. Da sa vi til min herre: Vi har en gammel far, og han har en ung sønn som er født i hans alderdom. Hans bror er død. Han er alene igjen etter sin mor, og hans far er så glad i ham.
21. Du sa til dine tjenere: Før ham hit til meg så jeg får se ham med egne øyne!
22. Da sa vi til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Hvis han skulle forlate ham, vil hans far komme til å dø.
23. Men du sa til dine tjenere: Kommer ikke deres yngste bror med, skal dere ikke se mitt ansikt!
24. Da vi så kom hjem til din tjener, min far, fortalte vi ham hva du, herre, hadde sagt.
25. Vår far sa: Dra av sted igjen og kjøp litt korn til oss!
26. Men vi svarte: Vi kan ikke dra dit ned. Bare om vår yngste bror er med oss, vil vi dra. For vi får ikke komme for mannens ansikt hvis ikke vår yngste bror er med.
27. Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.