23. Og mannen førte dem inn i Josefs hus. Han ga dem vann, og de vasket føttene, og han ga fôr til eslene.
24. Så la de gavene til rette, mens de ventet på at Josef skulle komme hjem midt på dagen. For de hadde hørt at de skulle ete der.
25. Da Josef kom inn i huset, bar de inn til ham gaven som de hadde med seg, og de bøyde seg til jorden for ham.
26. Men han spurte dem om det gikk dem vel, og sa: Står det vel til med deres gamle far, som dere talte om? Er han ennå i live?
27. De svarte: Ja, det står vel til med din tjener, vår far. Han er ennå i live. Og de bøyde seg og kastet seg ned for ham.
28. Da han løftet blikket og så Benjamin, sin bror, sin mors sønn, sa han: Er dette deres yngste bror, som dere talte til meg om? Og han sa: Gud velsigne deg, min sønn!
29. Og Josef skyndte seg bort, for hjertet hans brant av kjærlighet mot broren, så han søkte et sted hvor han kunne gråte. Og han gikk inn på rommet sitt og gråt der.
30. Så vasket han ansiktet og kom ut. Han gjorde seg sterk og sa: Sett maten fram!
31. Så satte de fram særskilt for ham og særskilt for dem og særskilt for de egypterne som åt hos ham, hver for seg, for egypterne kan ikke ete sammen med hebreere, det er motbydelig for egypterne.