13. Måtte Gud Den Allmektige la dere finne barmhjertighet hos mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin dra hjem igjen med dere. Og jeg - skal jeg være barnløs, så får jeg være barnløs!
14. Så tok mennene med seg denne gaven, og dobbelt så mange penger, og Benjamin. De brøt opp og dro ned til Egypt. Og så trådte de fram for Josef.
15. Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til husholderen sin: Før disse mennene inn i huset. Slakt og gjør i stand måltid, for de skal ete middag hos meg.
16. Mannen gjorde som Josef sa og førte dem inn i Josefs hus.
17. Men de ble redde da de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er vel på grunn av de pengene som forrige gang kom tilbake i sekkene våre at vi blir ført inn her. Nå vil han nok velte seg inn på oss, kaste seg over oss og gjøre oss til treller, og ta eslene våre.
18. De gikk derfor til mannen som foresto Josefs hus og talte til ham ved inngangen til huset.
19. De sa: Herre, vi kom hit ned forrige gang for å kjøpe korn.
20. Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, da lå hver manns penger øverst i sekken. Det var våre egne penger i full vekt. Nå har vi dem med oss hit igjen.
21. Vi har også tatt med andre penger til å kjøpe korn for. Vi vet ikke hvem som har lagt pengene i sekkene våre.
22. Da sa han: Fred med dere! Frykt ikke. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene! Jeg har fått pengene deres. Så førte han Simeon ut til dem.
23. Og mannen førte dem inn i Josefs hus. Han ga dem vann, og de vasket føttene, og han ga fôr til eslene.
24. Så la de gavene til rette, mens de ventet på at Josef skulle komme hjem midt på dagen. For de hadde hørt at de skulle ete der.
25. Da Josef kom inn i huset, bar de inn til ham gaven som de hadde med seg, og de bøyde seg til jorden for ham.
26. Men han spurte dem om det gikk dem vel, og sa: Står det vel til med deres gamle far, som dere talte om? Er han ennå i live?