48. Og han samlet inn all slags grøde i disse sju gode årene som kom i landet Egypt, og la den opp i byene. I hver by lagret han grøden fra landet omkring.
49. Så hopet da Josef opp korn som havets sand, i svære mengder, inntil han ga opp å holde tall på det, for det var ikke til å telle.
50. Før det første hungersåret kom, fikk Josef to sønner med Asenat, datteren til Potifera, presten i On.
51. Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse*. For Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus, sa han.
52. Den andre sønnen kalte han Efra’im*. For Gud har gjort meg fruktbar i det landet hvor jeg led ondt, sa han.
53. Så ble det slutt på de sju overflodsårene i Egypt,
54. og de sju årene med hungersnød tok til å komme, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land, men i hele landet Egypt var det brød.
55. Da folket i Egypt begynte å sulte, ropte de til farao etter brød. Og farao sa til alle egypterne: Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.
56. Hungersnøden bredte seg ut over hele jorden. Da åpnet Josef alle kornlagrene og solgte til egypterne, for hungersnøden var hard i landet Egypt.
57. Og fra alle land kom det folk til Egypt for å kjøpe korn hos Josef, for hungersnøden var stor over hele jorden.