42. Så tok farao sin signetring av hånden og satte den på Josefs hånd. Og han kledde ham i fine linklær og hengte et gullkjede om halsen hans.
43. Han lot ham kjøre i sin nest beste vogn, og de ropte ut foran ham: Abrek*! Slik satte farao ham over hele landet Egypt.
44. Og farao sa til Josef: Jeg er farao, og uten din vilje skal ingen mann løfte hånd eller fot i hele landet Egypt.
45. Farao ga Josef navnet Sofnat-Paneah. Og han ga ham til kone Asenat, datter til Potifera, presten i On. Så dro Josef omkring i landet Egypt.
46. Josef var tretti år gammel da han sto for farao, kongen i Egypt. Og etter at Josef var gått ut fra farao, reiste han igjennom hele landet Egypt.
47. Landet bugnet av grøde i de sju overflodsårene.
48. Og han samlet inn all slags grøde i disse sju gode årene som kom i landet Egypt, og la den opp i byene. I hver by lagret han grøden fra landet omkring.
49. Så hopet da Josef opp korn som havets sand, i svære mengder, inntil han ga opp å holde tall på det, for det var ikke til å telle.
50. Før det første hungersåret kom, fikk Josef to sønner med Asenat, datteren til Potifera, presten i On.
51. Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse*. For Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus, sa han.
52. Den andre sønnen kalte han Efra’im*. For Gud har gjort meg fruktbar i det landet hvor jeg led ondt, sa han.
53. Så ble det slutt på de sju overflodsårene i Egypt,