39. Så sa farao til Josef: Siden Gud har latt deg vite alt dette, så er det ingen som er så forstandig og vis som du.
40. Du skal råde over mitt hus, og etter ditt ord skal hele mitt folk rette seg. Bare når det gjelder tronen, vil jeg være større enn du.
41. Og farao sa til Josef: Se, jeg setter deg over hele landet Egypt!
42. Så tok farao sin signetring av hånden og satte den på Josefs hånd. Og han kledde ham i fine linklær og hengte et gullkjede om halsen hans.
43. Han lot ham kjøre i sin nest beste vogn, og de ropte ut foran ham: Abrek*! Slik satte farao ham over hele landet Egypt.
44. Og farao sa til Josef: Jeg er farao, og uten din vilje skal ingen mann løfte hånd eller fot i hele landet Egypt.
45. Farao ga Josef navnet Sofnat-Paneah. Og han ga ham til kone Asenat, datter til Potifera, presten i On. Så dro Josef omkring i landet Egypt.
46. Josef var tretti år gammel da han sto for farao, kongen i Egypt. Og etter at Josef var gått ut fra farao, reiste han igjennom hele landet Egypt.
47. Landet bugnet av grøde i de sju overflodsårene.
48. Og han samlet inn all slags grøde i disse sju gode årene som kom i landet Egypt, og la den opp i byene. I hver by lagret han grøden fra landet omkring.
49. Så hopet da Josef opp korn som havets sand, i svære mengder, inntil han ga opp å holde tall på det, for det var ikke til å telle.
50. Før det første hungersåret kom, fikk Josef to sønner med Asenat, datteren til Potifera, presten i On.
51. Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse*. For Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus, sa han.
52. Den andre sønnen kalte han Efra’im*. For Gud har gjort meg fruktbar i det landet hvor jeg led ondt, sa han.