15. Da Juda så henne, tenkte han at det var en horkvinne, for hun hadde tilslørt ansiktet sitt.
16. Så bøyde han av fra veien og gikk bort til henne og sa: Kom, la meg gå inn til deg! For han visste ikke at det var hans svigerdatter. Og hun sa: Hva vil du gi meg for at du får komme inn til meg?
17. Han sa: Jeg vil sende deg et kje av buskapen min. Da sa hun: Ja, hvis du vil gi meg et pant til du sender meg det.
18. Han sa: Hva skal jeg gi deg til pant? Hun svarte: Ditt signet og din snor og staven som du har i hånden. Dette ga han henne, og gikk så inn til henne. Og hun ble med barn ved ham.
19. Så sto hun opp og gikk sin vei. Hun la sløret av seg og tok på seg enkeklærne sine.
20. Juda sendte kjeet med vennen sin fra Adullam for å få pantet tilbake av kvinnen, men han fant henne ikke.
21. Han spurte stedets menn og sa: Hvor er tempelhoren, hun som satt ved veien i Enajim? Men de sa: Det har ikke vært noen tempelhore her.
22. Så kom han tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og mennene der på stedet sa enda: Det har ikke vært noen tempelhore her.
23. Da sa Juda: La henne bare beholde det, så vi ikke blir til latter for denne saken! Se, kjeet har jeg jo sendt henne, men du fant henne ikke.
24. Omkring tre måneder senere kom det folk og sa til Juda: Tamar, svigertatteren din, har drevet hor, og nå er hun også blitt med barn i hor. Juda sa: Før henne ut, hun skal brennes!
25. Men da hun ble ført ut, sendte hun bud til svigerfaren sin og lot si: Det er ved den mannen som eier disse tingene, jeg er blitt med barn. Og hun sa: Se etter hvem som eier dette signetet og disse snorene og denne staven.