5. Jakob fikk høre at Sikem hadde vanæret Dina, hans datter. Men sønnene hans var ute på marken med buskapen, og Jakob tidde med det til de kom hjem.
6. Men Hamor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham.
7. Da Jakobs sønner kom hjem fra marken og fikk høre om dette, ble de forbitret og fulle av harme. For Sikem hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge med Jakobs datter - slikt burde ikke skje.
8. Men Hamor talte med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved deres datter. Kjære, la ham få henne til kone!
9. Inngå svogerskap med oss. Gi oss deres døtre og ta dere våre døtre.
10. Bli boende her hos oss! Landet skal være åpent for dere. Bo her og dra omkring, og skaff dere eiendommer her.
11. Og Sikem sa til hennes far og til hennes brødre: La meg finne nåde i deres øyne, så skal jeg gi dere det dere krever av meg.
12. Krev bare så meget dere vil av meg i medgift og andre gaver! Jeg skal gi det dere vil ha. La meg bare få piken til kone!
13. Men Jakobs sønner svarte Sikem og Hamor, hans far, med svik, da de talte med dem, fordi han hadde vanæret deres søster Dina.
14. De sa til dem: Dette er noe vi ikke kan gjøre. Det ville være en skam for oss å gi søsteren vår til en mann som har forhud.
15. Bare på det vilkår vil vi gå med på dette: At dere blir som vi og alt mannkjønn hos dere lar seg omskjære.
16. Da vil vi gi døtrene våre til dere, og vi vil gifte oss med deres døtre og bo hos dere, slik at vi blir ett folk.
17. Men dersom dere ikke vil høre på oss og la dere omskjære, da tar vi vår søster og drar bort.
18. Og de syntes godt om deres ord, både Hamor og hans sønn Sikem.