13. Men Jakobs sønner svarte Sikem og Hamor, hans far, med svik, da de talte med dem, fordi han hadde vanæret deres søster Dina.
14. De sa til dem: Dette er noe vi ikke kan gjøre. Det ville være en skam for oss å gi søsteren vår til en mann som har forhud.
15. Bare på det vilkår vil vi gå med på dette: At dere blir som vi og alt mannkjønn hos dere lar seg omskjære.
16. Da vil vi gi døtrene våre til dere, og vi vil gifte oss med deres døtre og bo hos dere, slik at vi blir ett folk.
17. Men dersom dere ikke vil høre på oss og la dere omskjære, da tar vi vår søster og drar bort.
18. Og de syntes godt om deres ord, både Hamor og hans sønn Sikem.
19. Den unge mannen drøyde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som sto høyest i ære i sin fars hus.
20. Hamor og hans sønn kom til porten i sin by, og de talte med byens menn og sa:
21. Disse mennene vil gjerne leve i fred med oss. La dem derfor bo i landet og dra omkring her, for se, landet er jo vidt nok for dem. La oss ta døtrene deres til koner, og gi dem våre døtre.
22. Men bare på det vilkår vil mennene gå med på å bo blant oss og bli ett folk med oss, at alt mannkjønn blant oss lar seg omskjære, likesom de er omskåret.
23. Deres buskap og gods og alle deres kløvdyr - blir det ikke alt vårt hvis vi nå bare er dem til vilje slik at de blir boende hos oss?
24. Alle som hørte hjemme i hans by, hørte på Hamor og hans sønn Sikem. Og alt mannkjønn, alle som hørte hjemme i hans by, ble omskåret.
25. Men det skjedde på den tredje dagen, da de hadde smerte av sårene, da tok Jakobs sønner Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn i hjel.
26. Også Hamor og hans sønn Sikem slo de i hjel med sverdets egg. Og de tok Dina ut av Sikems hus og dro bort.