17. Han bød den første og sa: Når Esau, min bror, møter deg og han spør deg: Hvem hører du til, og hvor skal du hen? Hvem eier disse dyrene som du driver foran deg?
18. da skal du si: Dette tilhører din tjener Jakob. Det er en gave han sender til min herre Esau, og snart kommer han selv etter.
19. Slik befalte han også den andre og den tredje og alle dem som drev fram flokkene. Han sa: På denne måten skal dere tale til Esau når dere møter ham.
20. Dere skal si: Se, også din tjener Jakob kommer etter oss. For han tenkte: Jeg vil forsone ham med den gaven som jeg sender foran meg. Og siden vil jeg selv møte ham ansikt til ansikt. Kanskje han da vil ta nådig imot meg?
21. Så dro de i forveien med gaven, men selv ble han denne natten i leiren.
22. Samme natt sto Jakob opp og tok sine to koner, de to trellkvinnene og sine elleve sønner, og gikk over vadestedet ved Jabbok.
23. Han tok og satte dem over elven, og førte også over alt det han eide.
24. Jakob ble så alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham helt til morgenen grydde.
25. Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk av ledd mens han kjempet med ham.
26. Og han sa: Slipp meg, for morgenen gryr! Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.
27. Da sa han til ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Jakob.
28. Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel*, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
29. Da sa Jakob: Jeg ber deg, si meg ditt navn! Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
30. Jakob kalte stedet Pniel*, for, sa han, jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda berget livet.
31. Og solen rant nettopp som han var kommet forbi Pnuel. Men han haltet på hoften sin.
32. Derfor er det så til denne dag, at Israels barn aldri eter spennesenen som er på hofteskålen, fordi han rørte ved Jakobs hofteskål på spennesenen.