17. Så brøt Jakob opp. Han satte sine barn og koner på kamelene.
18. Og han førte med seg hele buskapen sin og alt det godset han hadde samlet seg - det feet han eide, som han hadde vunnet i Mesopotamia. Han dro av sted til Kana’ans land, til Isak, sin far.
19. Men Laban var dratt bort på saueklipping, da stjal Rakel sin fars husguder.
20. Og Jakob overlistet arameeren Laban. Han fortalte ham ikke noe om at han var i ferd med å flykte.
21. Så rømte han med alt det han hadde. Han brøt opp og satte over elven, og tok veien til Gilead-fjellet.
22. På den tredje dagen ble det fortalt Laban at Jakob var flyktet.
23. Da tok han med seg sine slektninger og satte etter ham sju dagsreiser, og nådde ham igjen på Gilead-fjellet.
24. Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: Vokt deg vel for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt!
25. Da Laban nådde Jakob igjen, hadde Jakob slått opp teltet sitt på berget. Også Laban og hans slektninger slo opp teltet sitt der på Gilead-fjellet.
26. Da sa Laban til Jakob: Hva er det du har gjort? Du har narret meg og bortført døtrene mine som om de var tatt til fange i krig!
27. Hvorfor flyktet du hemmelig og stjal deg bort fra meg uten å si noe til meg om det? Jeg ville ha sendt deg av sted med gledesrop og sang, med tamburiner og harper!
28. Du lot meg ikke engang få kysse mine sønner og døtre. Det var dårlig gjort av deg!
29. Jeg har i min makt å gjøre ondt mot dere, men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt!