23. Hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min vanære.
24. Og hun kalte ham Josef* og sa: Herren gi meg enda en sønn!
25. Og det skjedde, da Rakel hadde født Josef, at Jakob sa til Laban: La meg fare, så jeg kan dra til min boplass og til mitt eget land.
26. Gi meg konene mine og barna mine, som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra av sted. Du vet jo selv hvordan jeg har tjent deg.
27. Da sa Laban til ham: Om jeg nå bare fant velvilje hos deg! Jeg er blitt varslet om at det er for din skyld at Herren har velsignet meg.
28. Og han sa: Si bare hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det.
29. Men Jakob svarte: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hva buskapen din er blitt til mens jeg har hatt tilsyn med den.
30. For det var lite det du hadde før jeg kom hit, men nå har det økt til en stor mengde. Herren har velsignet deg hvor jeg satte min fot! Og nå, når skal jeg også få gjøre noe for mitt eget hus?
31. Da sa Laban: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe! Men dersom du vil gjøre som jeg nå sier, så skal jeg fortsette å gjete buskapen din og vokte den.
32. I dag vil jeg gå gjennom hele buskapen din, og skille ut alt som er flekket og spraglet og alt som er svart blant sauene, likeså alt som er spraglet og flekket blant geitene, og disse skal være lønnen min.
33. Slik skal min redelighet vitne for meg i fremtiden, når du siden kommer og ser over min lønn: Finnes det hos meg noen geit som ikke er flekket og spraglet, eller noen sau som ikke er svart, så er det stjålet.
34. Laban sa: Ja visst! La det være slik du har sagt.
35. Samme dag skilte han (Laban) ut de stripete og spraglete geitebukker og alle flekkete og spraglete geiter, alt som hadde noe hvitt på seg, og han skilte ut alt som var svart blant sauene. Dette lot han så sønnene sine ta hånd om.
36. Så la han tre dagsreiser mellom seg og Jakob. Og Jakob gjette resten av Labans småfe.
37. Men Jakob tok seg friske kjepper av poppel og hassel og lønn, og han skavde hvite striper på dem så det hvite på kjeppene ble bart.
38. Han la kjeppene som han hadde skavd, i rennene, i vanntrauene hvor småfeet kom for å drikke, like foran småfeet. For de paret seg når de kom for å drikke.
39. Så paret småfeet seg ved kjeppene og fikk stripete, flekkete og spraglete unger.
40. Så skilte Jakob disse lammene ut, men lot småfeet vende øynene mot det stripete og alt det svarte blant Labans småfe. Slik fikk han flokker for seg selv og slapp dem ikke sammen med Labans småfe.
41. Nå skjedde det slik, at hver gang det sterke småfeet paret seg, la Jakob kjeppene midt for øynene på dem i rennene, for at de skulle pare seg ved kjeppene.