3. Her samlet de alle feflokkene, og gjeterne veltet steinen fra brønnåpningen og lot småfeet drikke. Så la de steinen tilbake på plass over brønnen.
4. Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er dere fra? Og de svarte: Vi er fra Karan.
5. Så spurte han dem: Kjenner dere Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham.
6. Han spurte da: Står det vel til med ham? Og de svarte: Ja, det står vel til. Og se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet.
7. Da sa han: Det er jo ennå høylys dag, det er for tidlig å samle buskapen. La småfeet få drikke, og ta dem ut på beite igjen!
8. Nei, svarte de, det kan vi ikke gjøre før alle feflokkene er samlet og gjeterne har veltet steinen fra brønnen. Da vanner vi småfeet.
9. Mens han sto og snakket med dem, kom Rakel med sin fars småfe, for det var hun som gjette.
10. Da nå Jakob fikk se Rakel, sin onkel Labans datter, og så småfeet som hørte til onkelen, gikk han fram og veltet steinen fra brønnåpningen og vannet sin onkel Labans småfe.
11. Og Jakob kysset Rakel, og brast i gråt.
12. Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning, at han var sønn til Rebekka. Da sprang Rakel av sted og fortalte dette til sin far.
13. Da nå Laban fikk høre om Jakob, sin søsters sønn, løp han mot ham, slo armene om ham og kysset ham, og han førte ham hjem til sitt hus. Jakob fortalte så Laban om alt det som hadde hendt.
14. Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjøtt og blod! Og han ble hos ham en måneds tid.