10. Den skal du bære inn til din far, så han kan ete av den og velsigne deg før han dør.
11. Men Jakob sa til Rebekka, sin mor: Esau, broren min, er jo en lodden mann, og jeg er glatt.
12. Kanskje min far vil føle på meg. Så tror han at jeg vil holde ham for narr, og så kommer jeg til å føre en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.
13. Da sa hans mor til ham: La den forbannelsen komme over meg, min sønn. Hør nå bare på det jeg sier, og hent kjeene til meg!
14. Så gikk han og hentet kjeene og kom til sin mor med dem. Hans mor laget en velsmakende rett, slik hans far likte det.
15. Så tok Rebekka fram sin eldste sønn Esaus klær, høytidsklærne som hun hadde hos seg i huset, og hun tok dem på Jakob, sin yngste sønn.
16. Skinnene av kjeene la hun om hendene og omkring den glatte delen av halsen hans.
17. Så tok hun den velsmakende retten og brødet som hun hadde bakt, og ga det til Jakob, sin sønn.
18. Han kom så inn til sin far og sa: Far! Og han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?
19. Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Vil du nå sette deg opp og ete av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg!
20. Men Isak sa til sin sønn: Hvordan kunne du finne det så snart, min sønn? Han svarte: Fordi Herren din Gud sendte det like mot meg!
21. Da sa Isak til Jakob: Kom helt bort til meg, min sønn, slik at jeg kan få kjenne på deg om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
22. Jakob kom da borttil Isak, sin far, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus!
23. Han kjente ham ikke, fordi hendene hans var lodne som hans bror Esaus hender. Og han velsignet ham.
24. Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Og han svarte: Ja, det er jeg.
25. Da sa Isak: Sett det fram for meg! La meg få ete av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Jakob satte da maten fram for ham, og han åt. Han ga ham også vin, og han drakk.
26. Så sa Isak, hans far, til ham: Kom nå hit og kyss meg, min sønn.