6. Så ble Isak boende i Gerar.
7. Da mennene der på stedet spurte ham ut om hans kone, sa han: Hun er søsteren min! For han torde ikke si at hun var hans kone. Han tenkte: Mennene på stedet her kunne da slå meg i hjel for Rebekkas skyld, siden hun er så vakker!
8. Så skjedde det, etter at han hadde bodd der i lang tid, at Abimelek, filisterkongen, så ut gjennom vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet sin kone Rebekka.
9. Abimelek kalte da Isak til seg og sa: Sannelig, hun er din hustru! Hvordan kunne du da si: Hun er søsteren min? Isak svarte: Fordi jeg tenkte at jeg kunne komme til å miste livet for hennes skyld.
10. Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunne det ikke ha hendt at en eller annen blant folket hadde lagt seg hos din hustru, og du hadde ført skyld over oss.
11. Så bød Abimelek hele folket og sa: Den som rører denne mannen eller hans hustru, skal visselig late livet.
12. Isak sådde korn der i landet, og høstet hundre foll det året, for Herren velsignet ham.
13. Han ble en mektig mann. Og rikdommen hans vokste stadig så han til sist ble overmåte rik.
14. Han eide småfe og storfe og hadde mange tjenere, så filistrene ble misunnelige på ham.
15. Og alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i hans far Abrahams dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord.
16. Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt altfor mektig for oss.
17. Så dro Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen. Der ble han boende.
18. Og Isak gravde opp igjen de brønnene som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til etter Abrahams død. Og han ga dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.