13. Han ble en mektig mann. Og rikdommen hans vokste stadig så han til sist ble overmåte rik.
14. Han eide småfe og storfe og hadde mange tjenere, så filistrene ble misunnelige på ham.
15. Og alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i hans far Abrahams dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord.
16. Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt altfor mektig for oss.
17. Så dro Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen. Der ble han boende.
18. Og Isak gravde opp igjen de brønnene som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til etter Abrahams død. Og han ga dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.
19. Isaks tjenere gravde i dalen, og de fant der en kilde med rennende vann.
20. Men gjeterne fra Gerar trettet med Isaks gjetere og sa: Vannet hører oss til! Og han kalte brønnen Esek* fordi de trettet med ham.
21. Deretter gravde de en annen brønn. Den trettet de også om, og han kalte den Sitna*.
22. Så brøt han opp derfra, og gravde enda en brønn. Den trettet de ikke om, og han kalte den Rehobot*, og sa: Nå har Herren gjort vidt rom for oss, og vi skal bli tallrike i landet.
23. Derfra dro han opp til Be’er-Sjeba.
24. Samme natt åpenbarte Herren seg for ham og sa: Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.
25. Han bygde et alter der, og påkalte Herrens navn. Der slo han opp teltet sitt, og Isaks tjenere gravde en brønn der.
26. Siden kom Abimelek til ham fra Gerar sammen med sin venn Akussat og Pikol, sin hærfører.
27. Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer dere til meg, dere som hater meg og har drevet meg bort fra dere?
28. De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sier vi: La det være et eds-forbund oss imellom, mellom oss og deg. La oss få slutte en pakt med deg,
29. at du ikke skal gjøre oss noe ondt, likesom heller ikke vi har rørt deg, men bare har gjort vel mot deg og latt deg fare i fred. Du er nå Herrens velsignede.
30. Så gjorde han et gjestebud for dem, og de åt og drakk.
31. Morgenen etter sto de tidlig opp, og de sverget hverandre sin ed. Så lot Isak dem fare, og de dro fra ham i fred.