58. Så kalte de på Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mannen? Hun svarte: Ja, det vil jeg.
59. Så lot de sin søster Rebekka og hennes fostermor dra av sted med Abrahams tjener og hans menn.
60. Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster! Bli til tusen ganger ti tusen! Måtte din ætt ta sine fienders porter i eie.
61. Så brøt Rebekka opp med sine piker. De red på kameler og fulgte med mannen. Og tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.
62. Nå var Isak nettopp kommet tilbake fra en vandring til oasen Lakai Ro’i, for han bodde i sydlandet.
63. Ved kveldstid gikk Isak ut på marken for å ha en stille stund. Da han løftet blikket, ble han var kameler som kom.
64. Rebekka så opp, og da hun fikk øye på Isak, skyndte hun seg og steg ned av kamelen.
65. Og hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer oss i møte på marken? Tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sløret og dekket seg.
66. Tjeneren fortalte så Isak om alt det han hadde utrettet.
67. Så førte Isak Rebekka inn i sin mor Saras telt. Hun ble hans kone, og han hadde henne kjær. Slik fant Isak trøst i sorgen over sin mor. #25:20.