53. Så tok tjeneren fram sølvsmykker og gullsmykker og klær og ga til Rebekka. Også hennes bror og hennes mor ga han kostbare gaver.
54. Så åt de og drakk, han og de menn som var med ham, og de ble der natten over. Da de så sto opp om morgenen, sa han: La meg nå dra hjem til min herre!
55. Men hennes bror og hennes mor sa: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller så. Siden kan hun dra av sted.
56. Han sa da til dem: Opphold meg ikke! Nå har Herren latt reisen min lykkes. La meg få ta av sted, så jeg kan komme hjem til min herre.
57. De sa da: La oss kalle på piken og spørre henne selv!
58. Så kalte de på Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mannen? Hun svarte: Ja, det vil jeg.
59. Så lot de sin søster Rebekka og hennes fostermor dra av sted med Abrahams tjener og hans menn.
60. Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster! Bli til tusen ganger ti tusen! Måtte din ætt ta sine fienders porter i eie.
61. Så brøt Rebekka opp med sine piker. De red på kameler og fulgte med mannen. Og tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.
62. Nå var Isak nettopp kommet tilbake fra en vandring til oasen Lakai Ro’i, for han bodde i sydlandet.
63. Ved kveldstid gikk Isak ut på marken for å ha en stille stund. Da han løftet blikket, ble han var kameler som kom.
64. Rebekka så opp, og da hun fikk øye på Isak, skyndte hun seg og steg ned av kamelen.