29. Rebekka hadde en bror som hette Laban. Han sprang ut til mannen der ute ved kilden.
30. For da han så ringen og armbåndene på søsterens armer, og hørte sin søster Rebekka fortelle: Slik sa mannen til meg - da dro han ut til mannen, og se, der sto han med kamelene ved kilden.
31. Og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og det er plass for kamelene.
32. Mannen kom da inn i huset. De lesste av kamelene og ga dem halm og fôr, og de kom med vann til mannen og dem som var med ham, så de kunne få vasket føttene.
33. Men da de satte fram mat for ham, sa han: Nei, jeg vil ikke ete før jeg har båret fram ærendet mitt. Og han sa: Si det!
34. Da sa han: Jeg er Abrahams tjener.
35. Herren har rikt velsignet min herre, han er blitt en rik mann. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, treller og trellkvinner, kameler og esler.
36. Og Sara, min herres kone, har i sin høye alder født min herre en sønn, og til ham vil han gi all sin eiendom.
37. Nå har min herre tatt meg i ed, og han sa: Du skal ikke ta en kone til min sønn blant kana’aneernes døtre, folket i dette landet hvor jeg bor.