17. Da løp tjeneren henne i møte og sa: Vil du la meg få drikke litt vann fra krukken din?
18. Hun svarte: Drikk, herre! Og hun skyndte seg og tok krukken ned i hånden og lot ham drikke.
19. Da hun hadde latt ham drikke seg utørst, sa hun: Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, så de kan få drikke seg utørste.
20. Hun skyndte seg og tømte krukken i vanntrauet, og løp så til brønnen igjen, og dro opp vann til alle kamelene hans.
21. Mannen så på henne og undret seg. Han holdt seg taus for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
22. Da så kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen fram en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd av gull som veide ti sekel, og la dem om armene hennes.
23. Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si meg, er det rom for oss i din fars hus så vi kan overnatte der?
24. Hun svarte ham: Jeg er datter til Betuel, som er sønn av Nakor og Milka.
25. Og hun sa til ham: Det er fullt opp både av halm og fôr hos oss. Og husrom til å overnatte har vi også.
26. Da bøyde mannen seg og falt ned for Herren i tilbedelse.
27. Han sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført meg på rett vei til min herres slektninger.
28. Piken løp da av sted og fortalte alt dette hjemme hos sin mor.
29. Rebekka hadde en bror som hette Laban. Han sprang ut til mannen der ute ved kilden.
30. For da han så ringen og armbåndene på søsterens armer, og hørte sin søster Rebekka fortelle: Slik sa mannen til meg - da dro han ut til mannen, og se, der sto han med kamelene ved kilden.
31. Og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og det er plass for kamelene.