12. Og han sa: Å Herre, du som er min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis din godhet mot min herre Abraham!
13. Se, nå står jeg her ved denne vannkilden mens døtrene til byens menn kommer ut for å dra opp vann.
14. La det nå bli slik at den piken jeg spør: Vær så snill, hell på krukken din så jeg får drikke - og som da svarer: Drikk du, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke! - la det da være henne du har tatt ut for din tjener Isak. Av dette vil jeg skjønne at du har vist godhet mot min herre.
15. Og det skjedde, at før han hadde talt til ende, se, da kom Rebekka ut med krukken sin på skulderen. Hun var datter til Betuel, sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror.
16. Piken var meget vakker, en jomfru som ingen mann hadde vært nær. Hun gikk ned til kilden og fylte krukken sin, og kom så opp igjen.
17. Da løp tjeneren henne i møte og sa: Vil du la meg få drikke litt vann fra krukken din?
18. Hun svarte: Drikk, herre! Og hun skyndte seg og tok krukken ned i hånden og lot ham drikke.
19. Da hun hadde latt ham drikke seg utørst, sa hun: Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, så de kan få drikke seg utørste.
20. Hun skyndte seg og tømte krukken i vanntrauet, og løp så til brønnen igjen, og dro opp vann til alle kamelene hans.
21. Mannen så på henne og undret seg. Han holdt seg taus for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
22. Da så kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen fram en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd av gull som veide ti sekel, og la dem om armene hennes.
23. Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si meg, er det rom for oss i din fars hus så vi kan overnatte der?
24. Hun svarte ham: Jeg er datter til Betuel, som er sønn av Nakor og Milka.
25. Og hun sa til ham: Det er fullt opp både av halm og fôr hos oss. Og husrom til å overnatte har vi også.
26. Da bøyde mannen seg og falt ned for Herren i tilbedelse.
27. Han sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført meg på rett vei til min herres slektninger.
28. Piken løp da av sted og fortalte alt dette hjemme hos sin mor.