1. Abraham var nå gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt.
2. Da sa Abraham til tjeneren sin, han som var den eldste i hans hus og rådde over alt det han eide: Jeg ber deg, legg hånden din under hoften min.
3. Så vil jeg ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til sønnen min blant døtrene til kana’aneerne, som jeg bor iblant.
4. Men til mitt eget land og til slekten min skal du dra og hente en kone til min sønn Isak.
5. Tjeneren sa til ham: Men om nå kvinnen ikke er villig til å følge meg hit til dette landet, skal jeg da føre sønnen din tilbake til det landet du er kommet fra?
6. Abraham svarte: Vokt deg vel for å føre sønnen min tilbake dit!
7. Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til meg og lovte meg med ed, og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet - han skal sende sin engel foran deg så du kan hente en kone til min sønn derfra.
8. Men dersom kvinnen ikke er villig til å følge deg, da skal du være løst fra denne eden til meg. Før bare ikke sønnen min tilbake dit!
9. Da la tjeneren hånden under hoften til Abraham, sin herre, og lovte ham dette med ed.
10. Så tok tjeneren ti av sin herres kameler og dro av sted. Og allslags kostbare ting som hørte hans herre til, hadde han med seg. Han brøt opp og ga seg på vei til Mesopotamia, til Nakors by.
11. Han lot kamelene legge seg ved brønnen utenfor byen. Det var i kveldingen, ved den tiden da kvinnene pleier å gå dit ut for å dra opp vann.
12. Og han sa: Å Herre, du som er min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis din godhet mot min herre Abraham!