1. Saras alder ble hundre og tjuesju år. Det var Saras leveår.
2. Og Sara døde i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kana’ans land. Og Abraham kom for å holde sørgehøytid og gråte over Sara.
3. Så sto Abraham opp og gikk bort fra sin avdøde, og han talte til Hets barn og sa:
4. En fremmed og en utlending er jeg blant dere. La meg få et gravsted til eiendom hos dere, så jeg kan føre min døde hustru bort og begrave henne.
5. Da svarte Hets barn Abraham og sa til ham:
6. Hør på oss, herre! Du er en Guds høvding blant oss. Begrav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss skal nekte deg sin grav til å begrave din døde.
7. Da sto Abraham opp og bøyde seg for landets folk, for Hets barn.
8. Og han talte med dem og sa: Dersom dere samtykker i at jeg fører min døde bort og begraver henne, så hør på meg og legg et godt ord inn for meg hos Efron, Sohars sønn,
9. at han lar meg få Makpela-hulen, som tilhører ham og ligger i utkanten av marken hans. Han skal få full betaling for den hvis han vil overlate den til meg til eiendomsgravsted her midt iblant dere.