12. Da sa han: Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg.
13. Abraham så da opp, og se - bak ham var det en vær som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham gikk da bort og tok væren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn.
14. Og Abraham kalte dette stedet: Herren ser. Derfor blir det sagt den dag i dag: På Herrens berg skal han la seg se.
15. Herrens engel ropte så for andre gang til Abraham fra himmelen,
16. og han sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din sønn, din eneste sønn,
17. så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie,
18. og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord.
19. Så gikk Abraham tilbake til tjenesteguttene, og de brøt opp og dro sammen til Be’er-Sjeba. Og Abraham ble boende i Be’er-Sjeba.
20. En tid etter kom det noen og fortalte Abraham: Se, Milka har også født din bror Nakor sønner:
21. Us, den førstefødte, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram,
22. og Kesed og Haso og Pildasj og Jidlaf og Betuel.
23. Betuel var far til Rebekka. Disse åtte barna fikk Nakor, Abrahams bror, med Milka.
24. Re’uma, medhustruen hans, fikk også barn: Tebah og Gaham og Tahas og Ma’aka.