14. Da sto Abraham tidlig opp om morgenen, og han tok brød og en skinnsekk med vann og ga det til Hagar og la det på skulderen hennes. Han ga henne gutten med og sendte henne bort. Hun dro av sted og gikk seg vill i villmaken ved Be’er-Sjeba.
15. Da det var forbi med vannet i skinnsekken, la hun gutten fra seg under en busk.
16. Så gikk hun og satte seg et stykke fra, omtrent så langt som et bueskudd, for hun sa: La meg ikke se på at gutten dør. Hun satt der et stykke fra ham, og brast i gråt.
17. Men Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt guttens gråt der han ligger.
18. Stå opp! Reis gutten opp og hold ham fast i hånden. For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
19. Og Gud åpnet hennes øyne så hun fikk se en vannkilde. Da gikk hun dit og fylte skinnsekken med vann, og hun lot gutten drikke.
20. Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde ute i ødemarken, og han ble bueskytter.
21. Han bosatte seg i Paran-ørkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.
22. På denne tiden kom Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham og sa: Gud er med deg i alt det du gjør!
23. Så tilsverg meg nå her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot meg og min sønn eller min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot deg, så skal du gjøre det samme mot meg og mot det landet hvor du har bodd som fremmed.
24. Og Abraham sa: Ja, jeg sverger.
25. Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.