11. Da sa Abraham: Jeg tenkte: Det finnes sikkert ingen gudsfrykt her. De vil slå meg i hjel for min kones skyld.
12. Dessuten er hun også virkelig søsteren min. Hun er min fars datter, men ikke datter av min mor, og hun ble ektefellen min.
13. Og da Gud bød meg å vandre omkring borte fra min fars hus, da sa jeg til henne: Slik må du vise din kjærlighet mot meg: På hvert sted hvor vi kommer, må du si om meg: Han er min bror!
14. Så tok Abimelek småfe og storfe, treller og trellkvinner og ga til Abraham. Og han lot ham få Sara, sin hustru, tilbake.
15. Og Abimelek sa: Se, landet mitt ligger åpent for deg. Bo hvor du finner for godt!
16. Og til Sara sa han: Se, nå har jeg gitt din bror tusen sekel sølv. Det er en sonegave for alle deres øyne som er sammen med deg. For dem alle har du nå fått oppreisning.
17. Så ba Abraham til Gud. Og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans tjenestekvinner, så de fikk barn.
18. For Herren hadde aldeles lukket for hvert morsliv i Abimeleks hus for Abrahams hustru Saras skyld. #12:17. 29:31. 1Sam 1:5.