8. Jeg vil gi til deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana’ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.
9. Så sa Gud til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg gjennom sine slektledd.
10. Dette er min pakt som dere skal holde, pakten mellom meg og dere og dine etterkommere: Alt mannkjønn hos dere skal omskjæres.
11. Dere skal omskjæres på deres kjøds forhud, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere.
12. Åtte dager gammel skal alle som er av mannkjønn hos dere, omskjæres, slekt etter slekt, både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for penger av fremmede som ikke er av din ætt.
13. Omskjæres skal både den som er født i ditt hus og den som er kjøpt for dine penger. Slik skal min pakt være på deres kjød - en evig pakt.
14. En uomskåren av mannkjønn, en som ikke er blitt omskåret på sin forhud, han skal utryddes av sitt folk, han har brutt min pakt.
15. Så sa Gud til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn.
16. Jeg vil velsigne henne, og gi deg en sønn også med henne. Ja, jeg vil velsigne henne og hun skal bli til folkeslag, konger over mange folk skal fremgå av henne.
17. Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa i sitt hjerte: Skulle en som er hundre år gammel, få barn? Og Sara, som er nitti år gammel, skulle hun føde?
18. Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!
19. Men Gud sa: Sannelig, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak*. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt etter ham.