2. Da sa David til Joab og høvdingene i folket: Gå avsted og tell Israel fra Be’er-Sjeba helt til Dan, og kom så til meg med melding, så jeg kan få vite hvor mange de er.
3. Da sa Joab: Måtte Herren legge hundre ganger så mange til sitt folk som de er nå! Herre konge, er de ikke min herres tjenere alle sammen? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skulle dette bringe skyld over Israel?
4. Men kongen holdt fast ved sitt ord og ga ikke etter for Joab. Så tok da Joab ut og dro omkring i hele Israel, og kom så tilbake til Jerusalem.
5. Joab oppga for David det tallet som folketellingen hadde gitt. I hele Israel var det elleve hundre tusen mann som kunne dra sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen.
6. Men Levi og Benjamin hadde han ikke mønstret sammen med de andre, for kongens ord var en styggedom for Joab.
7. Det som var skjedd, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
8. Da sa David til Gud: Jeg har syndet grovt da jeg gjorde dette! Men tilgi nå din tjeners misgjerning. For jeg har gjort en stor dårskap.
9. Men Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
10. Gå og tal til David og si: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg deg, velg en av dem, så vil jeg gjøre det du vil.
11. Så kom Gad til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg nå
12. enten hungersnød i tre år, eller å ligge under for dine motstandere i tre måneder, så du ikke kan komme unna dine fienders sverd, eller at Herrens sverd og pest skal komme over landet i tre dager, og Herrens engel skal volde ødeleggelse i hele Israels rike. - Tenk nå etter hva jeg skal svare ham som har sendt meg!
13. David sa til Gad: Jeg er i stor nød. Men la meg helst falle i Herrens hånd. For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle.