18. Da sa Herrens engel til Gad at han skulle be David gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
19. Så gikk David dit opp, slik som Gad hadde sagt i Herrens navn.
20. Da nå Ornan vendte seg om, fikk han se engelen. Og hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt nettopp på med å treske hvete.
21. Da David kom til Ornan, så Ornan ut og fikk se David. Så gikk han ut av treskeplassen og kastet seg ned for David med ansiktet mot jorden.
22. Og David sa til Ornan: La meg få det stedet hvor du har treskeplassen din, så jeg kan bygge et alter for Herren der! La meg få det for full pris, slik at pesten kan bli tatt bort fra folket.
23. Da sa Ornan til David: Bare ta det! Min herre kongen må gjøre som han finner for godt! Her gir jeg deg oksene til brennofrene og treskesledene til ved og hveten til matofferet. Alt sammen gir jeg som gave.
24. Men kong David svarte: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ta det som er ditt og gi det til Herren, og jeg vil ikke ofre brennoffer som jeg har fått for intet.
25. Så ga David til Ornan seks hundre sekel gull etter vekt for stedet.
26. Og David bygde et alter for Herren der og ofret brennoffer og fredsoffer. Og han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
27. Og Herren befalte engelen å stikke sverdet i sliren.
28. Da David så at Herren hadde bønnhørt ham på jebusitten Ornans treskeplass, så ofret han der.
29. På den tiden sto Herrens tabernakel, som Moses fikk laget i ørkenen, og brennofferalteret på haugen i Gibeon.