1. Så hendte det at Nahas, Ammons barns konge, døde. Og sønnen hans ble konge i hans sted.
2. Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas’ sønn, vennskap, for hans far viste meg vennskap. Og David sendte bud for å trøste ham i sorgen over faren. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land, til Hanun for å trøste ham.
3. Men høvdingene over Ammons barn sa da til Hanun: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste deg? Er ikke hans tjenere heller kommet til deg for å gjøre seg kjent i landet og for å ødelegge og speide i det?
4. Da tok Hanun Davids tjenere og lot dem rake, og han skar av dem halvdelen av klærne, like til setet, og lot dem så fare.
5. Noen kom til David og meldte det som hadde hendt mennene hans. Da sendte han folk som skulle møte dem, for de var grovt vanæret, og kongen lot si: Bli i Jeriko til skjegget er vokst ut igjen, og så kan dere komme hjem.
6. Da nå Ammons barn så at de hadde gjort seg forhatt hos David, sendte Hanun og Ammons barn tusen talenter sølv for å leie seg vogner og hestfolk fra Mesopotamia og fra syrerne i Ma’aka og fra Soba.
7. Så leide de da trettito tusen vogner og kongen i Ma’aka og hans folk. De kom og slo leir foran Medba. Men også Ammons barn samlet seg fra sine byer og dro ut til strid.
8. Da David hørte dette, sendte han Joab av sted med alle krigsvante menn i hæren.
9. Og Ammons barn rykket ut og stilte seg i fylking foran inngangen til byen. Men de kongene som var kommet dit, sto for seg selv ute på marken.