29. Gi Herren den ære som svarer til hans navn! Bær fram gaver og kom for hans åsyn! Tilbe Herren i hellig skrud!
30. Skjelv for hans åsyn, all jorden! Verden står fast, den rokkes ikke.
31. Himmelen glede seg, og jorden fryde seg! Og de skal si blant hedningene: Herren regjerer!
32. Må havet bruse og alt som fyller det! Må marken fryde seg og alt som er på den!
33. Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn, for han kommer for å dømme jorden.
34. Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer til evig tid.
35. Og si: Frels oss, du vår frelses Gud! Samle oss og fri oss fra hedningene, så vi kan love ditt hellige navn, og ha vår ære i å prise deg.
36. Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og alt folket sa amen og priste Herren.
37. David lot så Asaf og hans brødre bli der foran Herrens paktsark, slik at de alltid kunne gjøre tjeneste foran arken - slik som det skulle gjøres dag for dag.
38. Likeens Obed-Edom og deres brødre, sekstiåtte; Obed-Edom, sønn av Jedutun, og Hosa som dørvoktere.
39. Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon,
40. for at de stadig skulle ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og kveld, og gjøre alt det som står skrevet i den lov som Herren hadde gitt Israel.
41. Sammen med dem var Heman og Jedutun og de andre utvalgte som var nevnt ved navn, for at de skulle love Herren, for hans miskunnhet varer til evig tid.
42. Og hos dem, hos Heman og Jedutun, var det trompeter og cymbler til bruk for dem som skulle spille, og likeså andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner hadde plass ved dørene.
43. Deretter dro alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.