7. Hvem gir vel deg forrang? Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?
8. Dere er alt blitt mette! Dere er alt blitt rike! Uten oss er dere blitt konger! Ja, gi dere var blitt konger, så vi kunne herske sammen med dere!
9. For meg ser det ut som om Gud har stilt oss apostler aller nederst. Vi er som dødsdømte. Et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker.
10. Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er æret, men vi er foraktet.
11. Helt til denne stund er vi både sultne og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse.
12. Vi sliter og arbeider med våre egne hender. Vi blir utskjelt, og vi velsigner. Vi blir forfulgt, og vi tåler det.
13. Vi blir hånet, og vi formaner. Vi er blitt som utskudd i verden, som avskum for alle, helt til denne stund.
14. Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å formane dere som mine kjære barn.
15. For selv om dere skulle ha ti tusen læremestre i Kristus, så har dere ikke mange fedre. For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet.
16. Jeg formaner dere altså: Bli mine etterfølgere!
17. Av denne grunn sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus Jesus, slik jeg lærer overalt i hver eneste menighet.
18. I den tro at jeg ikke kommer til dere, har noen av dere blåst seg opp!
19. Men jeg skal snart komme til dere, om Herren vil. Og da er det ikke bare ordene jeg skal lære å kjenne hos disse oppblåste menneskene, men kraften.
20. For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.
21. Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og en mild ånd? #2Kor 10:1-4.