8. Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster.
9. For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet.
10. Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle - det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11. Enten det nå er jeg eller de andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen.
12. Men når det blir forkynt om Kristus at han er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde?
13. Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus reist opp.
14. Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den troen dere har, er intet.
15. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har reist Kristus opp, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke reises opp.
16. For dersom de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus reist opp.
17. Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder.
18. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus.
19. Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
20. Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.
21. For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
22. For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.