30. Og vi selv, hvorfor utsetter vi oss hver time for fare?
31. Jeg dør hver dag - så sant som jeg kan rose meg av dere, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre!
32. Var det på menneskelig vis jeg kjempet mot villdyr i Efesus, hva gagn hadde jeg så av det? Dersom de døde ikke reises opp, så la oss ete og drikke, for i morgen dør vi!
33. Far ikke vill! Slett selskap forderver gode seder.
34. Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det.
35. Men en kunne si: Hvordan blir de døde reist opp? Hva slags legeme trer de fram med?
36. Du dåre! Det du sår, får ikke liv uten at det dør.
37. Og det du sår, er ikke det legemet som skal bli, men et nakent korn - om det nå er av hvete eller av et annet slag.
38. Men Gud gir det et legeme slik han vil, hvert frøslag får sitt eget legeme.
39. Ikke alt kjøtt er av samme slag. Ett slag er i mennesker, et annet i fe, et annet i fugl og et annet i fisk.
40. Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer. De himmelske legemene har én glans, de jordiske en annen.
41. Én glans har solen, en annen månen, og en annen stjernene - stjerne skiller seg fra stjerne i glans.
42. Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det reises opp i uforgjengelighet.
43. Det blir sådd i vanære, det reises opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det reises opp i kraft.
44. Det blir sådd et naturlig legeme, det reises opp et åndelig legeme. Så sant det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme.
45. Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv.
46. Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige.
47. Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen.
48. Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være.