23. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme.
24. Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.
25. For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter.
26. Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden.
27. For alt har han lagt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt ham, da er det klart at han som la alt under ham, er unntatt.
28. Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.
29. De som lar seg døpe for de døde - hvorfor gjør de det? Dersom døde i det hele tatt ikke reises opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem?
30. Og vi selv, hvorfor utsetter vi oss hver time for fare?
31. Jeg dør hver dag - så sant som jeg kan rose meg av dere, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre!
32. Var det på menneskelig vis jeg kjempet mot villdyr i Efesus, hva gagn hadde jeg så av det? Dersom de døde ikke reises opp, så la oss ete og drikke, for i morgen dør vi!
33. Far ikke vill! Slett selskap forderver gode seder.
34. Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det.
35. Men en kunne si: Hvordan blir de døde reist opp? Hva slags legeme trer de fram med?
36. Du dåre! Det du sår, får ikke liv uten at det dør.
37. Og det du sår, er ikke det legemet som skal bli, men et nakent korn - om det nå er av hvete eller av et annet slag.
38. Men Gud gir det et legeme slik han vil, hvert frøslag får sitt eget legeme.