13. La derfor den som taler med tunger, be om at han må kunne tyde det.
14. For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber, men min forstand har ingen frukt av det.
15. Hvordan er det så? Jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge i ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
16. For om du lovpriser Gud i ånden, hvordan kan den som ikke er kyndig i dette, si amen til din takkebønn? Han skjønner jo ikke hva du sier.
17. For du ber nok en vakker takkebønn! Men den andre blir ikke oppbygget av det.
18. Jeg takker Gud: Jeg taler mer med tunger enn dere alle.
19. Men i en menighetssamling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg ved det kan lære andre, enn ti tusen ord med tunger.
20. Brødre, vær ikke barn i forstand! Vær småbarn i ondskap, men vær fullvoksne i forstand!
21. I loven er det skrevet: Ved folk med andre tunger og fremmedes lepper vil jeg tale til dette folket, men ikke engang da skal de høre på meg, sier Herren.
22. Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro - profetien derimot er ikke for de vantro, men for de troende.
23. Om nå hele menigheten kommer sammen på samme sted, og alle taler med tunger, og det så kommer inn noen ukyndige eller vantro, vil de da ikke si at dere er gått fra forstanden?
24. Men dersom alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller ukyndig, da blir han avslørt av alle og dømt av alle,
25. og det som er skjult i hans hjerte, åpenbares. Så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig iblant dere!
26. Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27. Taler noen med tunger, da la det være to eller i høyden tre, én om gangen og la én tyde det.
28. Men dersom det ikke er noen som kan tyde, da skal han tie i menigheten, men tale for seg selv og for Gud.
29. La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det.