21. Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! - eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere!
22. Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige.
23. De lemmer som vi synes er mindre ære verd, dem kler vi med desto større ære, og dem som vi blyges ved, kler vi med desto større bluferdighet.
24. Våre edlere lemmer trenger ikke til dette. Men Gud satte legemet slik sammen at han ga det ringeste størst ære,
25. for at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre.
26. Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med.
27. Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.
28. Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger.
29. Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger?
30. Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?
31. Men streb etter de beste nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei. #13:1 ff. 14:1.