17. Og David, min far, hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
18. Men Herren sa til David, min far: Du gjorde vel i at du har hatt i sinne å bygge et hus for mitt navn.
19. Men du skal ikke bygge huset. Din sønn, han som du skal bli far til, han skal bygge huset for mitt navn.
20. Herren har nå oppfylt det ordet han hadde talt. Jeg er trådt i min far Davids sted og har tatt sete på Israels trone, slik som Herren hadde sagt. Og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn.
21. Der har jeg gjort i stand et rom for arken. I den er Herrens pakt, den pakt som han sluttet med våre fedre da han førte dem ut av landet Egypt.
22. Så trådte Salomo fram foran Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte hendene ut mot himmelen,
23. og han sa: Herre, Israels Gud! Det er ikke noen Gud som du, verken i himmelen der oppe eller på jorden her nede. Du er den som holder din pakt og bevarer din miskunn mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte,
24. du som har holdt det du lovte din tjener David, min far. Du lovte det med din munn, og du har oppfylt det med din hånd, som det viser seg i dag.
25. Herre, Israels Gud! Så hold nå også det du lovte din tjener David, min far, da du sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine barn akter på sin vei og vandrer for mitt åsyn, som du har vandret for mitt åsyn.
26. Så la nå, Israels Gud, de ordene bli sannhet som du har talt til din tjener David, min far.
27. Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rommer deg ikke! Hvor meget mindre da dette huset som jeg har bygd.
28. Men du vil likevel vende deg til din tjeners bønn og til hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, og høre det rop og den bønn som din tjener bærer fram for ditt åsyn i dag.
29. La dine øyne være åpne over dette huset natt og dag - det stedet som du har talt om og sagt: Mitt navn skal bo der. Hør den bønn som din tjener ber, vendt mot dette stedet.
30. Du vil høre på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke begjæring, som de bærer fram vendt mot dette stedet. Ja, du vil høre den på det sted hvor du bor, i himmelen. Du vil høre og tilgi.
31. Når noen synder mot sin neste, og de krever at han skal avlegge ed, og han så kommer inn og sverger foran ditt alter i dette huset,
32. så vil du høre i himmelen og gripe inn og hjelpe dine tjenere til deres rett. Du vil dømme den skyldige skyldig og la hans gjerninger komme over hans eget hode, og du vil dømme den rettferdige rettferdig, og la ham få igjen for sin rettferdighet.