10. Så skjedde det da prestene gikk ut av helligdommen, da fylte skyen Herrens hus.
11. Prestene kunne ikke bli stående og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
12. Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i det dunkle.
13. Nå har jeg bygd et hus til bolig for deg, et sted hvor du kan bo til evig tid.
14. Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
15. Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte med David, min far, og med sin hånd har oppfylt det han lovte da han sa:
16. Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke utvalgt noen by blant alle Israels stammer, hvor det skulle bygges et hus til bolig for mitt navn. Men jeg utvalgte David til å råde over mitt folk Israel.
17. Og David, min far, hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
18. Men Herren sa til David, min far: Du gjorde vel i at du har hatt i sinne å bygge et hus for mitt navn.
19. Men du skal ikke bygge huset. Din sønn, han som du skal bli far til, han skal bygge huset for mitt navn.
20. Herren har nå oppfylt det ordet han hadde talt. Jeg er trådt i min far Davids sted og har tatt sete på Israels trone, slik som Herren hadde sagt. Og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn.
21. Der har jeg gjort i stand et rom for arken. I den er Herrens pakt, den pakt som han sluttet med våre fedre da han førte dem ut av landet Egypt.
22. Så trådte Salomo fram foran Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte hendene ut mot himmelen,