37. Slik døde kongen, og de førte ham til Samaria og begravde ham der.
38. Da de skylte vognen i dammen ved Samaria, slikket hundene blodet hans mens horene badet seg der, etter det ordet som Herren hadde talt.
39. Det som ellers er å fortelle om Akab, om alt det han gjorde, om det elfenbenshuset han bygde og om alle de byene han bygde, det er skrevet i Israels kongers krønike.
40. Og Akab la seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Akasja ble konge etter ham.
41. Josjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i Akabs, Israels konges fjerde år.
42. Josjafat var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor hette Asuba og var datter av Sjilhi.
43. Han vandret i ett og alt på sin far Asas vei, han vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
44. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket ble ved å ofre og brenne røkelse på haugene.
45. Josjafat holdt fred med Israels konge.
46. Det som ellers er å fortelle om Josjafat, om de store gjerninger han gjorde, og om de krigene han førte, det er skrevet i Judas kongers krønike.
47. De siste av dem som drev tempelutukt, de som var igjen fra hans far Asas tid, utryddet han av landet.