36. Ved solnedgang gikk det et rop gjennom leiren: Hver mann hjem til sin by og sitt land!
37. Slik døde kongen, og de førte ham til Samaria og begravde ham der.
38. Da de skylte vognen i dammen ved Samaria, slikket hundene blodet hans mens horene badet seg der, etter det ordet som Herren hadde talt.
39. Det som ellers er å fortelle om Akab, om alt det han gjorde, om det elfenbenshuset han bygde og om alle de byene han bygde, det er skrevet i Israels kongers krønike.
40. Og Akab la seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Akasja ble konge etter ham.
41. Josjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i Akabs, Israels konges fjerde år.
42. Josjafat var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor hette Asuba og var datter av Sjilhi.
43. Han vandret i ett og alt på sin far Asas vei, han vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
44. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket ble ved å ofre og brenne røkelse på haugene.
45. Josjafat holdt fred med Israels konge.
46. Det som ellers er å fortelle om Josjafat, om de store gjerninger han gjorde, og om de krigene han førte, det er skrevet i Judas kongers krønike.
47. De siste av dem som drev tempelutukt, de som var igjen fra hans far Asas tid, utryddet han av landet.
48. Det var den gang ingen konge i Edom, en stattholder regjerte der.
49. Josjafat hadde ti Tarsis-skip som skulle gå til Ofir etter gull. Men de kom ikke av sted, for noen av skipene forliste ved Esjon-Geber.
50. Da sa Akasja, Akabs sønn, til Josjafat: La mine folk fare med dine folk på skipene! Men Josjafat ville ikke det.
51. Og Josjafat la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i sin far Davids by. Og hans sønn Joram ble konge etter ham.
52. Akasja, Akabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i Josjafats, Judas konges syttende år og regjerte over Israel i to år.
53. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og vandret på sin fars og sin mors vei og på Jeroboams, Nebats sønns vei, han som fikk Israel til å synde.