30. Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og så gå i striden. Men du kan ta på deg dine vanlige klær! Så forkledde Israels konge seg og gikk i striden.
31. Men kongen i Syria hadde befalt sine trettito høvedsmenn for stridsvognene: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, bare mot Israels konge.
32. Da nå høvedsmennene for stridsvognene så Josjafat, sa de: Dette er sikkert Israels konge. Og de vendte seg dit for å kjempe mot ham. Da satte Josjafat i et høyt rop.
33. Og da høvedsmennene for stridsvognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra ham igjen.
34. Men en mann spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels konge mellom brynjeskjørtet og brynjen. Da sa kongen til sin vognstyrer: Snu og før meg ut av hæren! Jeg er såret.
35. Men striden ble stadig hardere denne dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen, mot syrerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
36. Ved solnedgang gikk det et rop gjennom leiren: Hver mann hjem til sin by og sitt land!